«Eksperten» var mer opptatt av matpause
Jeg oppsøkte Skanfils avdeling på Torshov i Oslo med en rekke gjenstander av samlet verdi på rundt 10.000 kroner. Det ble en absurd opplevelse. Mine gjenstander ble belemret med en person som var mer opptatt av å returnere til matpausen og som derfor delvis ikke tok seg ordentlig tid til å vurdere objektene og som delvis hadde forhåndsinnstilt seg på å vurdere objektene for lavt eller rett og slett avvise dem. På forhånd hadde jeg satt meg inn i Skanfils innleveringsregler og hva slags type gjenstander som vanligvis selges på Skanfils nettauksjoner: Samtlige gjenstander var verdt minst 500 kroner hver, med samlet verdi langt over Skanfils minstebeløp på 3.000 kroner.
Jeg viste først frem et antikvarisk kart som er verdt mer enn Skanfils minimum utropspris på 500 kroner. Men kartet var «for billig,» fikk jeg høre. Deretter viste jeg frem et stikk fra 1625 verdt to tusen kroner, men det var «ikke gammelt nok.»(!) Jeg trodde knapt ikke mine egne ører da den såkalte eksperten sa at stikket måtte ha vært fra 1300- og 1400-tallet for å kunne auksjoneres. For å si det slik: Stikk fra 1400-tallet vil aldri finne veien til Skanfil; her må man dra til ledende auksjonshus i London, Paris med flere.
Slik fortsatte det med en rekke vikarierende, rare og misforståtte begrunnelser for å avvise objektene. Et knappedeksel, altså en type klespryd som vanligvis bæres enkeltvis, ville de ikke motta fordi jeg bare hadde ett. Sekunder før denne momentante avvisningen hadde liksomeksperten spurt meg om hva gjenstanden er for noe, likevel mente han umiddelbart etterpå å vite at knappedeksler må være flere for å kunne auksjoneres. Jeg ble nesten stående og måpe av denne snodige oppførselen.
En potiche, altså en dekorert krystallvase med lokk, fikk jeg bare dratt halvveis opp fra esken og ikke pakket ut av bobleplasten før liksomeksperten avviste den. Jeg fikk ikke engang funnet frem og satt på lokket. Potichen er nærmere hundre år gammel med en verdi på 1.000-1.250 kroner. Når jeg etter besøket gjennomgår Skanfils pågående auksjoner ser jeg krystall- og glassgjenstander av langt ringere kvalitet enn potichen og med utropspris på 350 kroner og lavere. Likevel ble en italiensk potiche verdt 1.000-1.250 kroner avvist, så å si med mat i munnen.
Det er mangel på samsvar mellom hva Skanfil skriver på sine nettsider og hva de sier på kontoret. På nettsidene står det at de tar imot glass, porselen og keramikk samt interiør og diverse samlerobjekter. Men en italiensk krystallvase fra 1930-årene, som i aller høyeste grad sorterer under glass, avviste de før de i det hele tatt hadde sett på og vurdert den. Andre samleobjekter ble også kontant avslått, blant annet et samlerklenodium fra en verdensberømt designer som «eksperten» aldri hadde hørt om.
For å gjøre forulempelsen fullkommen dro den såkalte eksperten, som neppe kan ha utdanning eller erfaring av betydning, opp en fornærmelse om at en berømt gullsmed «prøver å lure folk» ved å lage gjenstander av patinert sølv. Man skal høre mye før ørene faller av, men her var det på nære nippet. Patinering er en velkjent og akseptert metode for å gi sølvtøy, møbler og andre ting en mer dempet farge, og er til og med omtalt i Store norske leksikon. Det å omtale det som lureri viser hvilket labert nivå denne såkalte eksperten egentlig opererer på. Det at liksomeksperten la om til en hånlig tone og nærmest gjorde narr av mitt patinerte sølvtøy gjorde det klart for meg at liksomeksperten er oppvokst i folkelige kår hvor den slags omgangsformer er vanlige.
«Eksperten» visste ikke hva patinering er, «eksperten» kjente ikke til berømte internasjonale designere, deres produksjon eller tilhørende samle- og auksjonstrender, «eksperten» hadde ikke peiling på mineraler som high-end interiør. «Eksperten» fremstod som stakkarslig marginal i sin kunnskap om samlerobjekter og -trender. Desto mer patetisk var det at han påberopte seg å vite alt.
Jeg akter ikke igjen å utsette meg for slike likegyldige og kunnskapsløse personer, og mine dyrere gjenstander vil derfor ikke bli tilbudt Skanfil, herunder Christiania Auksjoner. Det var da også et bevisst valg fra min side å tilby Skanfil gjenstander i det midlere prissegmentet for å vurdere deres service- og kompetansenivå før jeg eventuelt hadde tilbudt dem gjenstander med femsifret stykkpris. På tampen vil jeg bemerke at jeg både nå og ved tidligere besøk har opplevd øvrig betjening som nedlatende og hovne, dette til tross for at de er uadelige.
